Sofie Fosseli, 23 år, sykepleier i barnebolig, fra Kristiansand – bosatt i Oslo

Hvilken distanse skal du løpe i BCM 2020?:

Maraton!

Hvorfor vil du anbefale andre å delta i BCM?

Bergen City Maraton er et utrolig gjennomført arrangement og absolutt ett av de fineste løpene vi har i Norge. Løypa er fylt av flott natur og mange hyggelige mennesker som gjør alt de kan for å skape en positiv og vellykket løpsopplevelse for alle, uansett nivå.

2020 har vært et uforutsigbart år hvor man har vært nødt til å tenke nytt og alternativt på de fleste områder i livet. Selv om det meste til tider har vært nedstengt har det hele tiden vært lov å løpe ute. Løping er bra for både den fysiske og den psykiske helsa, så jeg ser ingen grunn til å ikke melde seg på. Få med deg vennegjengen, kollegaene dine eller lag et stafettlag med familien!!

Hva motiverer deg til å komme deg ut å trene?

Jeg vet at jeg håndterer hverdagen bedre om jeg får trent og trening er helt avgjørende for at jeg skal få en bra dag.

Favoritten er definitivt å løpe ute i skog og fjell, uansett vær. Det som driver meg, er vel det at jeg får luftet tankene og den gode følelsen etterpå. Jeg takler dagen bedre, tenker mer rasjonelt og har større kapasitet i hverdagen dersom jeg får trent. Jeg vet at treningen er bra både for min fysiske helse, men ikke minst for den psykiske helsa. Jeg håndterer tanker og stress på en helt annen måte om jeg får trent, og det ville jeg aldri vært foruten.

En aktiv hverdag, kreativitet for å skape nye eventyr, spontanitet og engasjement, mye latter, dypere samtaler, gode venner og en trygg familie er for meg nøkkelen til å ha det bra!

Indre motivasjon og gode vaner er det som gjør det lett å holde treningen gående over tid!

Mitt navn er Sofie, og jeg er ei 23 år gammel jente fra Kristiansand. For øyeblikket jobber jeg fast som sykepleier i en barnebolig i Oslo. I hverdagen liker jeg å bruke tid på venner, familie og trening. Jeg har det man kan kalle «en aktiv livsstil», noe jeg stort sett har hatt hele livet. Dette er mye takket være foreldrene mine som alltid har sett på aktivitet som en viktig del av hverdagen. Jeg har drevet med det meste av idretter som barn, og gikk gjerne på tre ulike aktiviteter om dagen hele barne- og ungdomsskolen. Takket være sykkel og foreldre som var villige til å stille opp, var dette mulig. På videregående gikk jeg på idrettslinje, tok mange idrettsfag og gikk toppidrett i beacvolleyball. Jeg har ikke høyden til en volleyballspiller, men elsket å jobbe i forsvar og er et litt over gjennomsnittet «sosialt vesen» , så det var noen flotte år med lagidrett. Det er først de siste årene jeg har startet å løpe. Jeg har alltid tenkt at løping ikke er noe for meg, siden jeg ikke eier et eneste hurtig muskelfiber. Men så oppdaget jeg gleden ved å løpe langt. Løpe i naturen og bare la beina flyte. Og det har blitt en obligatorisk del av hverdagen min. Noe av det som gir meg mest glede. En tur alene i mine egne tanker med musikk eller podcast på ørene, eller en løpetur i godt selskap med gode samtaler: det er noe av det som gjør at jeg håndterer en ellers kaotisk og stressende hverdag på en mye bedre måte. Jeg brenner for fysisk aktivitet og mener det sjeldent slår feil å løpe en tur ute i frisk luft.

Jeg liker å løpe en del mengde og prioriterer ofte mengde fremfor fart fordi det er det som gir meg mest glede, og med bakgrunn i at jeg blir fort skadet dersom jeg trener for mye fart (av erfaring). Jeg har ikke deltatt i så mange løp tidligere. Dette er grunnet at jeg ganske nylig har startet å løpe og fordi jeg har fokusert på å bli skadefri + løpe for egen glede (har veldig konkurranseinstinkt). Men jeg er alltid klar for en ny utfordring, og har alltid hatt lyst til å løpe en maraton. Så hva er vel bedre enn å debutere på maraton under BCM!?

En skade eller travle dager byr på en utfordring til å tenke kreative treningsløsninger, og det finnes ikke grenser for alternative måter å trene på eller presse inn en økt. Jeg tenker at det kun er vilje og prioriteringer som setter en grense for hva man kan få «dyttet inn» i løpet av en dag. Jeg har forståelse for at ikke alle har behov for å trene like mye, og det er helt lov. Men for meg er ikke dagen komplett uten en god periode med litt høy puls.

Jeg anbefaler alle, uansett nivå, å delta i BCM. Det kan være fint å ha noe å trene til, noe som motiverer til å komme seg ut. Noe alle har godt av. Alle har vi ulike forutsetninger og ulike mål i livet. Vi har ulik bakgrunn, prioriterer ulikt, gledes på ulike måter og har våre egne egenskaper. Uansett om målet er å gjennomføre, få en bestemt tid eller vinne så er alle mål gode. Det kan være fint å få råd til hvordan man burde trene og hva som kan være motiverende for å komme seg ut. Likevel er det viktigste at man finner sin egen måte å bli motivert på. Indre motivasjon og gode vaner er det som gjør det lett å holde treningen gående over tid.

Så må jeg også bare få sagt at av egen erfaring så gjør det så utrolig godt for både hodet og kroppen å få løpt en tur. Det er ikke til å «legge under en stol» at fysisk aktivitet kan gjøre underverk med den psykiske helsa. Men at det faktisk kan være avgjørende for tankemønsteret og måten man kan trekke gode og rasjonelle beslutninger på. Det slutter aldri å fascinere meg. Og at man får en økt kapasitet i hverdagen, orker mer og takler motgang på en bedre måte. (Selvfølgelig når kroppen har tilpasset seg treningen.) Hvor fantastisk er ikke det!?

Behandler du kroppen bra både fysisk og psykisk, så er den bare helt utrolig!! <3 2020 har vært et uforutsigbart år hvor man har vært nødt til å tenke nytt og alternativt på de fleste områder i livet. Selv om det meste til tider har vært nedstengt har det hele tiden vært lov å løpe ute. Løping er bra for både den fysiske og den psykiske helsa, så jeg ser ingen grunn til å ikke melde seg på. Få med deg vennegjengen, kollegaene dine eller lag et stafettlag med familien!! Mine erfaringer og tips:

  • Det finnes alltid en løsning på å få «presset inn» en treningsøkt. Det er kun fantasien som setter en grense.
  • Øk treningsbelastningen gradvis, og tillat deg å la kroppen tilpasse seg treningen.
  • Ikke sammenlikn deg med andre. Lag dine egne mål og tren for deg selv!
  • Totalbelastningen handler om det som foregår utenom treningen også, så husk å ta hensyn til alt.
  • Selv når man er sliten etter mye stress på skole/ jobb så kan en treningsøkt gjøre dagen lettere. Selv om sofaen av og til frister mer, anbefaler jeg alle å komme seg ut en tur først.
  • En skade betyr absolutt ikke at man skal la være å trene. Det er selvfølgelig lov med noen dager uten, men de fleste skader har godt av blodsirkulasjon. Avhengig av type skade kan det lønne seg med ulike øvelser for å øke styrken, bevegeligheten eller jobbe med sidelikhet. Massasje eller ulike behandlinger kan også være til stor hjelp. Men det hjelper ikke kun å legge seg ned å vente!
  • Det skal selvfølgelig være tungt å trene av og til, men mest glede!!
  • Jeg tror også det er litt lurt å tenke over hva slags person du er når du velger å ta imot råd. Er du er person som har lett for å droppe en treningsøkt og heller legger deg på sofaen og slapper av, eller er du den personen som sliter med å legge deg ned for å slappe av selv om kroppen virkelig hadde trengt litt hvile!?

Vil bare avslutte med å si at livet ikke er en «dans på roser». Alle møter vi på utfordringer i ulik grad og på ulike arenaer. Men jeg tror at det å bruke kroppen fysisk, lufte hodet og treffe andre mennesker kan løse ganske mye!!!