Hilde Svrljuga Sætre

29 år. Jobber som doktorgradsstipendiat ved Høgskulen på Vestlandet og som sykkelinstruktør i Trene sammen. Jeg jobber også frivillig som individuell rådgiver for ROS

Hvilken distanse skal du løpe i BCM 2021?:

Halvmaraton!

Hvorfor vil du anbefale andre å delta i BCM?

Hvis du er i tvil på om du skal delta under BCM 2022, la meg overbevise deg:

Å løpe er naturligvis en fysisk og mental utfordring, uansett om du er førstegangsløper, mosjonist eller eliteløper. Men, når verdens beste by forvandles til en folkefest høy på endorfiner og løpeglede, er det umulig å ikke la seg rive med. Siden 2015, da jeg meldte meg på min aller første BCM-halvmaraton, har jeg i april måned smånervøs og spent festet startnummeret mitt til BCM-trøyen og stilt meg klar på startstreken. Jeg vet nøyaktig hvilken utfordring jeg står overfor når startskuddet går. Løypen er variert med flater, stigning og nedoverbakker, og sammen med din pulje eller med ditt stafettlag, skal du ta deg gjennom Bergen sentrums vakre gater. De første par kilometerne går fort og du forbereder deg til en periode med stigning. Når du kommer til Gamle Bergen starter stigningen for alvor. Det er tungt for både hode og bein, men du vet det er verdt det. For i Fjellveien blir du møtt med en helt upåklagelig utsikt over Bergen by, en drikkestasjon og en fantastisk heiagjeng som hjelper på om motivasjonen har stagnert. Dette er min favorittstrekning. Mot Haukeland bærer det nedover til løypen flater seg ut rundt Store Lungegårdsvann og mot Nygårdsparken. Fra Jekteviken og til Nordnesparken løper du gjennom smau og smågater og får sett alt hva denne bydelen har å by på. Når du endelig kommer deg til Strandgaten, kan du høre speakeren og musikken fra Bryggen – ingenting er mer motiverende enn det. Du samler sammen de siste kreftene, for du er snart i mål. Fra Fisketorget til Bryggen legger du inn et ekstra gir til du endelig krysser målstreken. Her venter kanskje familie eller venner på deg. I tillegg venter også en BCM-medalje, en kald flaske med vann og en deilig, bergensk skillingsbolle. Denne fantastiske løypen og løpserfaringen er en jeg virkelig kan anbefale på det varmeste. Det er et tøft, men et deilig og et overkommelig løp for alle og enhver. Enten du løper stafett, 5, 21 eller 42km under Bergen City Marathon, kan jeg garantere deg en fantastisk opplevelse, løype og folkefest med en enorm mestringsfølelse som møter deg ved målstreken. Denne opplevelsen ønsker jeg å dele med så mange som mulig! Tar du utfordringen?

Hva motiverer deg til å komme deg ut å trene?

Generelt består min arbeidsdag av enormt lite aktivitet. Jeg har det som kalles en typisk kontorjobb, hvor jeg sitter foran en PC-skjerm nesten hele dagen. Når arbeidsdagen er over, kjenner jeg meg ofte trøtt og sliten både i hode og kropp. Med fare for å høres ut som en klisjé, så motiveres jeg veldig av ordtaket du angrer aldri på en treningsøkt. Dette er nettopp fordi jeg vet så godt hvor glad, energisk og tilfreds jeg føler meg når jeg er ferdig. Trening forbedrer nemlig ikke bare vår fysiske helse og prestasjoner, trening har faktisk også vist seg å ha positive effekter på vår mentale helse. For meg gir derfor trening og fysisk aktivitet en god og nødvendig balanse i en ellers stillesittende hverdag. Men, for at jeg i det hele tatt skal ha mulighet til å motivere meg til trening, MÅ jeg planlegge treningsøktene mine. Jeg er helt overbevist om at dersom jeg ikke planlegger øktene mine, vil jeg ikke orke å gjennomføre dem. Hver søndag skriver jeg derfor i kalenderen min dag og klokkeslett for hvilke treningsøkter jeg skal gjennomføre den kommende uken. På den måten lager jeg en avtale med meg selv (og evt. andre), og jeg får lagt opp en realistisk plan for gjennomføringen av treningsøktene mine.

Men, tro meg! På de mest regnfulle dagene i Bergen, kan jeg også møte på en (alt for) lang dørstokkmil. Imidlertid har trening og fysisk aktivitet lenge hatt en viktig rolle i mitt liv, så jeg kjenner godt til alle mine standardunnskyldninger når lysten til å trene er lav. Slik håndterer jeg disse unnskyldningene:

  1. Det regner og er kaldt ute

For å motivere meg til en økt når jeg regner er god løpemusikk alfa-omega for meg. Gjerne 20 minutter før jeg skal trene, starter jeg å lytte til up-beat musikk. Jeg er veldig fan av @maksprestasjon sin intervall-liste på Spotify eller min egen Halvmarra-liste. En annen motivasjon for meg er å tenke på hvor godt det vil være å ta seg en varm dusj etter en økt i regnet – det finnes virkelig ingenting mer avslappende enn det.

  1. Arbeidsdagen er over og jeg er trøtt og sliten

Når arbeidsdagen er omme og unnskyldningene for å trene blir mange, prøver jeg å flytte fokuset på endorfinfesten som venter på meg hjemme når jeg er ferdigtrent. Jeg vet hvor lykkelig jeg blir når jeg bare biter tennene sammen og gjennomfører økten. Samtidig får jeg koblet helt fullstendig ut og får litt avstand fra arbeidsdagen når jeg trener. Skulle dette imidlertid ikke virke for meg, finner jeg frem de fresheste treningsklærne mine. Om lysten overhodet ikke er der, kan jeg i det minste føle meg bra mens jeg gjennomfører økten. Men, dersom sofakroken mot formodning skulle vinne, så avtaler jeg med meg selv at jeg går hjem fra jobb. Jeg jobber på Kronstad og bor på Nordnes, så det er i hvert fall en 40 minutters gåtur uansett vær!

  1. Jeg er treningslei

Å kjøre de samme treningsøktene, den samme løperuten eller den samme distansen om og om igjen, kan selvsagt også påvirke motivasjonen og i verste tilfelle kan man bli treningslei. Om jeg merker at en type treningsform eller økt demotiverer meg, prøver jeg å gjennomføre treningsøkten et annet sted. Om jeg løper, kan jeg finne meg en ny løperute, jeg kan løpe den samme ruten baklengs, eller finne et terreng med trær og grønne områder for litt visuell endring. Om du skulle bli lei av den (eller de) primære treningsformene du driver med, prøv ut noe nytt! Kanskje en gruppetime på et treningssenter eller en time i svømmebassenget kan gi mer treningslyst? Jeg elsker å utfordre meg selv ved å prøve ut nye former for trening, og finner fort tilbake til treningsgleden når konteksten endres en gang iblant!

«Erfaringene har gjort at jeg trener smartere, presterer bedre, har det gøyere på trening og løper mer økonomisk enn før» 

Jeg er en enormt nysgjerrig person, og har fra barnsben av prøvd og drevet med ulike idretter. Jeg har vært innom det meste som f.eks. turn, orientering, fotball, dans, rugby, volleyball mm. Jeg har alltid trivdes best i aktivitet og med høy puls, og jeg er på konstant utkikk etter nye aktiviteter og utfordringer jeg aldri før har prøvd. Imidlertid, den sporten som har fulgt meg så og si hele livet, er løping. Enten det er i skog, fjell, på asfalten rundt Store Lungegårdsvannet, med eller uten hund, så er løping den treningsformen jeg føler meg hjemme i. Det skulle imidlertid ta noen år før jeg turte å melde meg på mitt første løp, som jo selvfølgelig var BCM halvmaraton-distansen. Jeg deltok for første gang i 2015, og ble umiddelbart hektet på mosjonsløp. Kortere mosjonsløp som 5, 6 og 10km samt halvmaraton i utlandet ble del av det årlige repertoaret – jeg ble med andre ord bitt av løpebasillen.

Men, til tross for alt det gode som kommer med løping, startet jeg i denne perioden å få belastningsskader – som jo typisk kommer med denne formen for aktivitet. Jeg har vært plaget med runner’s knee, og senest en akilleshælbetennelse. Perioder med skader byr på utfordringer, og man må tenke på kreative treningsløsninger. Ikke minst må man aktivt trene forebyggende. For meg var disse periodene med skade veldig tunge, men enormt viktige perioder i min treningshverdag som har fått meg til å innse viktigheten av restitusjon og forebyggende trening. Derfor har jeg inkorporert mer styrke- og stabilitetstrening i hverdagen (spesielt på vinterhalvåret), og jeg gjennomfører aldri en løpeøkt uten å avslutte med noen repetisjoner tå-hev. Helt ærlig, gjør jeg tå-hev-øvelser så ofte jeg kan: når jeg lager mat, venter på bybanen og når jeg pusser tennene. Jeg har også tatt god lærdom av «SKO-prinsippet», som har blitt et bærende prinsipp for min løpetrening: Du skal løpe SAKTERE enn du tror, KORTERE enn du tror, og OFTERE enn du tror. Disse erfaringene har gjort at jeg trener smartere, presterer bedre, har det gøyere på trening og løper mer økonomisk enn før.

Min første debut etter siste langvarige periode med akilleshælbetennelse var faktisk BCM halvmaraton i år (2021). Pandemien har påvirket oss på mange måter, og for meg hadde jeg glemt at jeg i 2020 meldte meg på BCM som jo ble avlyst, og utsatt til 2021. Sjokkert ble jeg da jeg fikk en SMS om hvor jeg kunne hente startnummeret mitt. «What? Skal jeg faktisk løpe i år?» var tanken som gikk gjennom hodet på meg. Jeg fikk panikk. Har jeg trent nok? Har jeg fokusert godt nok på forebyggende trening? Vil jeg klare å gjennomføre løpet? Og, hva om jeg faktisk må bryte løpet, hvordan vil jeg håndtere det? Etter at jeg hadde grublet over disse spørsmålene i noen dager, valgte jeg omsider å hente startnummeret mitt og stille meg klar på startstreken. Jeg måtte stole på treningsprosessen min. Da startskuddet gikk, fant jeg en rygg å følge som løp i samme tempo som meg. Uten å si noe til hverandre vekslet vi mellom å løpe i front og bakerst. Vi ventet også på hverandre ved hver drikkestasjon. Ved Bellevue prikket hun jeg hadde fulgt meg på ryggen og sa «Skal vi følge hverandre?». Jeg smilte og nikket. Selv om løping er en individuell idrett, føltes det ut som om vi løp på samme lag. Dessverre mistet vi hverandre i kaoset rundt Store Lungegårdsvannet. Men, til hvem enn du måtte være: takk for at du gjorde de første 14km til et godt samarbeid! Jeg gjennomførte løpet på langt fra den beste tiden jeg har hatt, men det er trolig en av de beste halvmaratonopplevelsene jeg har erfart. Ikke bare viste treningsgrunnlaget seg å være godt, men jeg fikk også god drahjelp av en ukjent, men hyggelig jente. Det er så givende å delta på en løpefest som BCM, og det er sjeldent noe som kan slå mestringsfølelsen av å ha fullført et løp.

Håper å se deg i løypen i 2022!