Hvilken distanse skal du løpe i BCM 2023?:

Helmarathon

Hvorfor vil du anbefale andre å delta i BCM?

Den aller største grunnen til at jeg anbefaler andre til å delta i BCM er at folk flest i min omgangskrets aldri har opplevd en slik mestringsfølelse.

En følelse av å løpe lenge, ha det vondt, bite tenna sammen og fortsette selv om knærne verker. De fleste tror man betaler for å løpe og ha det vondt og ikke mer, men etter min første halvmaraton i Oslo 2018 fikk jeg et helt annet syn på slike arrangementer. Det å ha det vondt, løpe og kjenne syren komme innpå musklene glemmes raskt når du løper med mange andre som er i samme situasjon. Heiagjeng, folkemengde og plakater som heier deg frem. Distanser som du aldri trodde du skulle klare å løpe. Stemning som folk aldri har sett, og sist, men ikke minst mestringsfølelsen.

Å være tilstede, motivere og følge opp personer som oppnår slike mestringsfølelser gir meg selv en stor mestringsfølelse, da jeg gir andre samme opplevelser som jeg selv har erfart. Og dette er den største grunnen til at jeg anbefaler andre å delta i BCM. De kan gjøre det hvis de vil, de trenger bare det siste lille dyttet.

Hva motiverer deg til å komme deg ut å trene?

Jeg tror jeg er veldig heldig som er så glad i å løpe og bruker dette som et mentalt fristed hvor jeg kan koble av. Dette gjør at jeg sjeldent trenger å motivere meg til å gå ut å løpe. Men jeg bruker faste tidspunkt og avtaler med andre som motivasjon for å trene styrke ved siden av løpingen da jeg synes dette er mindre gøy og det er lettere for meg å skulke hvis jeg ikke har en avtale. Avtalen kan være med andre eller meg selv.

Jakten på magiske opplevelser.

Noe av det jeg synes er aller kjekkest med å løpe er å kunne delta på løp og konkurranser. Ikke bare er dette en stor motivasjon og drivkraft for å trene, men det kan komme noen magiske øyeblikk hvis du klarer å nyte opplevelsen og se litt vekk fra selve prestasjonen. Når du er helt i kjelleren og har vondt over alt og er sliten, hvordan klarer du da å kose deg? Det kan godt være at jeg er litt sær, men den energien og gleden jeg får av å stå på en startstrek er helt enorm. En gammel lærer jeg hadde sa at vi må aldri gi slipp på leken. Finnes det noe gøyere lek enn førstemann til mål sammen med hundrevis av andre voksne?  For en som har godt over middels høyt konkurranseinstinkt så har dette vært hardt å erkjenne, men Ikke skal jeg bli best, ikke kommer jeg til å vinne (dette er den største kamelen å svelge), men samtidig en herlig befrielse. Betyr dette at jeg ikke gir alt eller gjør alt jeg kan for å vinne? Tvert i mot. Jeg trener hardere og bruker alle andre jeg konkurrerer mot til å pushe mine egne tider, men jeg glemmer aldri å leke. Gi noen som trenger det en high five, hilse på folk som står å heier eller si tusen takk til de som deler ut mat og drikke. Dette gir masse energi og det blir mulig å nyte opplevelsen. En Norges råeste idrettsutøvere er Karsten Warholm. Han har en vinnerskalle av de sjeldne, men både han og Leif er opptatt av å leke og ha det gøy. De driver jo bare med litt hekkeløp. Det finnes viktigere ting.