Det som motiverer meg til å trene er først og fremst å føle meg bra – og få overskudd.

Men det hjelper også å ha et mål, og vite at man er påmeldt ett eller flere løp. Trening er en livsstil og det er ikke alltid jeg tenker så mye over om jeg skal trene.

Jeg bare gjør det.Jeg har løpt i 11-12 år og har helt fra første løpetur likt følelsen det ga meg. Mestring. Og velvære.

Det å delta på løp gir deg i tillegg et sosialt aspekt. Så hyggelig å møte andre løpere.

«Løpingen har gitt meg en haug gode venner»

De beste løpsopplevelsene har jeg når jeg lykkes med et mål jeg har trent mot lenge. Det har skjedd innimellom Det føles også ekstra godt å fullføre et løp dersom du har slitt litt underveis.  Jeg driver en løpegruppe og jeg elsker å se at løping kan gi andre glede og mestring.

Og det å løpe sammen er så sosialt og gir påfyll. Jeg liker best lange distanser. Da kan jeg løpe rolig og i jevn fart. Det er jeg veldig mye bedre på enn å løpe raskt og kort. På ultraløp er det også lave skuldre og kameratslig miljø. Jeg liker også maratondistansen. Den er såpass lang at man kjenner at det koster. Og da blir det som sagt ekstra digg å komme i mål.

Det er vanskelig å komme på en god løpehistorie, men jeg har blant annet løpt feil i et løp som kostet meg 45 minutter ekstra… Og en gang løp jeg i feil retning. Men fullførte løpet. Selvsagt! Løp bare del to som nummer en – og en som to For to år siden var jeg fartsholder på Hytteplanmila for første gang, og loset en debutant i mål – som året etter perset så det sang.  Vi er venner på Facebook i dag og heier på hverandre. Han er påmeldt også årets løp. Sånt gjør løperhjertet glad. Jeg motiveres veldig av andre – og jeg digger at jeg kan motivere andre. Løpingen har gitt meg en haug gode venner og bekjente – løpefamilien