«Jag har varit aktiv sedan jag gick på babysim», pleier jeg å si. Løping er noe jeg alltid har vært god på og jeg har alltid vært blant topp 3 raskeste i mine skoleår. Som for (dessverre) mange jenter, ble løping i tenårene assosiert med å gå ned i vekt. «Heldigvis» kom corona, og jeg byttet ut mine 5-7 økter på treningssenter med løping. Og i dag løper jeg for å holde en god mental helse, mens den fysiske helsen er et stort plus.

Etter 27 år, i 2024, fikk jeg diagnosene ADHD og autisme. Og jeg kan godt si at hadde det ikke vært for min aktive livsstil – løping, yoga, pilates, styrke, sykling – hadde jeg sannsynligvis fått diagnosene på et tidligere tidspunkt, men samtidig hatt et mye dårligere liv og mental helse. For meg er løping derav mye mer enn bare en sport, aktivitet, noe fysisk – men noe som påvirker alle sider av livet mitt.

I 2025 satt jeg meg som mål å bli eliteløper, og har som mål å løpe for Finland innen 2027. Jeg har allerede nådd mine første tidsmål i 5km, 10km og halvmarathon, med offisielle tider på 19:55, 40:53, og 1:34:27 respektive. Mitt 10km løp i Head Energy Sommerkarusellen 2025 løp 3 gav med min PR i 10km, og jeg følte meg mentalt sterkere under det løpet enn noen gang på trening eller i løp. Å pushe meg selv i løping handler om mye mer enn en god tid, for meg er det den mentale siden av løpingen som er det viktigste. Klarer jeg å løpe gjennom (ufarlig) smerte og opp bakker, klarer jeg hva som helst i livet.