Hvilken distanse skal du løpe i BCM 2021?:

Halvmaraton

Hvorfor vil du anbefale andre å delta i BCM?

Jeg elsker løp som BCM. De oppleves så samlende. Tenk – alle disse menneskene som har møtt opp har noe til felles med deg! Alle har sin grunn. Sin historie. Du kan bruke den tiden og løpe den distansen som er rett for deg, alle heier på deg likevel. BCM har også såpass mange distanser å velge mellom at nesten hvem som helst kan være med. Det synes jeg er så fint.

Hva motiverer deg til å komme deg ut å trene?

Etter mange år med løpeglede, trenger og bruker jeg løping til mental avkobling. Resette hjernen. Problemløsing. Det er en del av meg. I tillegg legger jeg inn faste dager med styrketrening. Hvor motivasjonen til å gjennomføre disse kommer fra ønsket om en sterk kropp som kan herje med barna mine, unngå skader og forbedre løpsøkonomien. På dager hvor trening ikke frister, prøver jeg å ikke tenke for mye på det. Heller bare gjøre det. 

«Jeg liker å vinne, selv om det bare er mot meg selv»

Jeg kjente på min første «runners high» julaften 2011. Jeg hadde vel løpt litt sporadisk året i forveien og prøvd å eksperimentere med hvilken treningsform som passet til meg. Det snødde – eller sluddet. Det er tross alt Bergen. Jeg løp den samme intervalløkten jeg hadde gjort noen ganger. I bakken nedenfor der jeg vokste opp. Det tok vel ca 3 min å løpe opp bakken den gangen og jeg løp sikkert opp fire ganger. Plutselig var den der. Følelsen av lettelse. Som om kroppen flyter opp bakken. Indre ro. Boblende, brusende lykke. Energipåfyll. Gleden av å være ferdig med en økt hadde jeg kjent på før, men dette var noe ekstra. Endorfiner – helt klart en form for rus. Og jeg er avhengig. 

Mye har skjedd siden jeg var 16. Mange mil har blitt løpt. Jeg løp mitt første halvmaraton som 18åring. Åsaneløpet. Livets første løp (utenom Tinestafetten, såklart!) Jeg hadde aldri løpt så langt og hadde ingen tanker eller meninger om hvor fort jeg skulle løpe. De fem første kilometerne var de tyngste – rent mentalt i alle fall. Etter 5 kilometer merket var det bare 3/4 igjen, og det skulle jo gå fint. De 5 siste er stort sett de fysisk seigeste, men jeg kom meg i mål. Det tok rett i overkant av to timer og jeg tror jeg var 7. kvinnen i mål. I 2017 løp jeg mitt første maraton. I Amsterdam. Jeg falt pladask for terrengløping en eller annen gang i 2018. Jeg hadde vært en hardbarket asfaltsliter frem til da, men frihetsfølelsen jeg kjenner på i terrenget er uerstattelig. Jeg løp mitt første ultraløp i 2019. Ultrabirken. 

I 2022 fikk jeg en sønn. Selvfølgelig verdens fineste lille gutt. Siden da merker jeg at mitt forhold til trening har endret seg betydelig. Motivasjonen kommer ikke først og fremst fra å slå personlige rekorder i løp, teste kroppens grenser eller løpe så langt som mulig. I dag kommer det meste av motivasjonen min fra ønsket om å ha god fysisk og mental helse. Løpegleden kommer både i form av løping på asfalt og i terrenget. I tillegg har jeg mye generell aktivitetsglede, som jeg får gjennom fjellturer (gjerne med telt), sykling, ski, yoga… Listen fortsetter. Likevel er jeg et konkurransemenneske. Jeg liker å vinne, selv om det bare er mot meg selv. Jeg har som alltid et mål for løpene jeg deltar på. Målet mitt for BCM må jo bli å få ny pers på halvmaraton.