Ken David Villanger
25 år, Tannlegestudent, Bergen
Hvilken distanse skal du løpe i BCM 2024?:
Jeg løp helmaraton i år, og hadde egentlig sett for meg å løpe halvmaraton neste år, men har ikke helt bestemt meg enda! Kan løpe begge deler!
Hvorfor vil du anbefale andre å delta i BCM?
Jeg vil anbefale andre å delta på BCM fordi det er en fin mulighet til å ha et mål å jobbe mot og se alt kroppen klarer å gjennomføre. I tillegg har vi en utrolig fin by å se på underveis i løpet, så det blir nesten som en tur på sightseeing.
Hva motiverer deg til å komme deg ut å trene?
Trening har alltid vært viktig for meg. Ikke bare gir det en sterkere og sunnere kropp, men det gir et mentalt overskudd som jeg kan benytte meg av i hverdagen. Ingenting slår følelsen av å ha gjennomført en treningsøkt, hvertfall dersom det er en økt som man virkelig ikke har hatt lyst til å gjennomføre. Å pushe seg gjennom noe, selvom kroppen sier nei, gir en enorm mestringsfølelse. Det er hode mitt som setter grenser for hva jeg kan få til, og disse grensene elsker jeg å flytte. Progresjon er også et nøkkelord. Følelsen av at noe føles mye lettere enn tidligere er også helt magisk. Jeg vet at jeg aldri kommer til å angre på å ha gjennomført en treningsøkt. Det er vel det som i bunn og grunn gir meg motivasjonen til å komme meg ut å være aktiv, kombinert med alle de fysiske og psykiske fordelene det gir, naturligvis.
Hva gjør løping så spesilet for deg?
Løping er noe jeg alltid har hatt lyst til å være flink i. Hvem vil vel ikke kunne løpe fort, eller utforske hvor langt kroppen er kapabel til å løpe? I starten hadde jeg og løping et hat-hat forhold. Jeg begynte for hardt, noe som ga melkesyre, stive bein og et mentalt nederlag ved at jeg ikke klarte å løpe langt i det hele tatt. Jeg forsøkte å begynne mange ganger, men det gikk ikke. Deretter utdannet jeg meg som personlig trener, hvor jeg lærte om utholdenhetstrening, pulssoner og kroppens evne til å tilpasse seg ulike stimulier. Less is more, hadde jeg en foreleser som sa. Ned med tempoet og økt volumet gradvis, sa han. Det var da alt løsnet for meg. Fra å ikke ha løpt mer enn 3-4km, kunne jeg nå løpe 10, 15, 20km. Jeg ble bitt av basillen, og var helt hektet.
I fjor høst sa en medstudent «er det noen som skal være med å løpe maraton» i kantinen på skolen. Jeg svarte ja (på tull), men da var det gjort. Vi lagde en strukturert plan, og plutselig bestod helgene våres av langturer, lommene våres av sportgels og drikkeflaskene av elektrolytter. Begge stilte til start og fullførte Bergen City maraton! Det trodde jeg aldri jeg skulle si at jeg hadde gjort, men nå har jeg klart det. For et arrangement og for en opplevelse. Jeg kan trygt si at det ga mersmak!
Følg meg gjerne i treningshverdagen på Strava @Ken David Villanger
